Verden er mindre enn ingenting
Linda Soh Trengereid, Kjersti Foyn, Kristin Austreid, Janicke Schønning & Agnete Erichsen
9.juni–4.sep. 2022

(English text below)

Et maleri kan bestå av svært enkle virkemidler. Bare ved hjelp av farge på et lerret kan indre ideer synliggjøres. Fargen er et fysisk objekt som kan skyves, dras, sprayes, helles eller sveipes over et lerret. Maleriet er unikt ved at det er et objekt som lett kan fraktes og beskues. Som kunstform gir det rom for kommunikasjon på tvers av ulike språk.

Maleriet har de siste årene fått en fornyet relevans som kunstuttrykk. Flere nyutdannede kunstnere kommer ut fra akademiet som malere, instagram er full av bilder av maleren på sitt atelier, og et økende antall norske malere har inntatt den internasjonale kunstscenen. Kristiansand Kunsthall har fulgt denne utviklingen tett. Sommeren 2022 fortsetter vi vår undersøkelse og presentasjon av maleriet og inviterer deg til utstillingen «Verden er mindre enn ingenting». Her forener vi fem kunstnere fra tre generasjoner som alle har maleriet som fundament i sine kunstnerskap, og som vi setter sammen for å undersøke om de har en felles tilnærming til motiv og motivasjon.

Vi har hatt et blikk bakover i kunsthistorien, kanskje særlig den nordiske. Utstillingsittelen er hentet fra diktet «Stjärnenatten» av den finlandssvenske lyrikeren Edith Södergran (1892 – 1923). Stikkord som nærhet, intimitet, atmosfære og tilstedeværelse har vi funnet som sentrale fellestrekk for disse fem. Det er kunstnernes undersøkende blikk, deres forhold til sine motiver, fargenes fysiske egenskaper og mediets muligheter som danner grunnlaget for utstillingskonseptet.

Vi er også opptatt av maleriets rolle i en tid der vi er omgitt av en omfattende billedrevolusjon. Man kunne kanskje tro at maleriet i en slik virkelighet ville kunne skyves ut, men det virker snarere som dagens overflod av bilder og ny teknologi i stedet har åpnet for en rekke nye muligheter, fokusområder og konsentrasjon. Disse malerne klarer å opprettholde verdien i bildet hos betrakteren. De lager bilder som inviterer publikum til å reflektere over både innholdet, rommet og flaten i maleriene.

Kristiansand Kunsthall er stolte av å presentere:

Linda Soh Trengereid Trengereid arbeider i tynne lag, hun tegner først motivet med kull og både sprayer og pensler så akrylmaling på linlerrene. Hun jobber i serier, og maleriene står som deler av en regissert fortelling i utstillingsrommet.

Motivene hos Trengereid er natur, ofte preget av mennesker som har tråkket opp stier gjennom landskapene. Eventuelle menneskefigurer som ennå er til stede i bildene, står bare igjen som tomme silhuetter; en negativ kroppsmasse av ubehandlet lerret. Hun beskriver maleprosessen som en fremkalling av rom i de portretterte landskapene, men mylderet av plantemasse blir også abstrakte mønstre i de figurative motivene. Flaten spiller mot rommet og rommet mot flaten.

Trengereid sine bilder inviterer betrakteren inn i en fortelling som er løsrevet fra tid og sted, hvor hvert maleri er som et frosset øyeblikk i en ukjent historie. Hun bruker fotografi som utgangspunkt når hun skisser opp motivet, men den videre maleprosessen sier hun at gir henne mulighet til å dikte, en frihet iforhold til utganspunktet hvor motivene kan være i mellomrommet mellom virkelighet og fiksjon. Hun er inspirert av magisk realisme, både fra kunsthistorien, fra film og litteratur.

Linda Soh Trengereid (f.1984) bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet Visningsrommet USF Verfet (2021), Høstutstillingen (2021), Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal (2021), Galleri BOA i Oslo (2018), Kunstgarasjen i Bergen (2017 og 2019), Geilo Kulturkyrkje (2016), Galleri LNM i Oslo (2016), Galleri Puls i Nordheimsund (2015). Verk av Linda Soh Trengereid er innkjøpt av blant andre Haukeland Sykehus, Universitetet i Bergen og Fana Kulturhus. Hun har offentlige utsmykninger ved REV Ocean, Tertnes VGS og Klostergarasjen i Bergen.

Kjersti Foyn Foyn maler direkte, hun befinner seg altså i samme tid og rom som motivene sine. Utgangspunktene er mørkgrunnede lerret og hun begynner alltid med å male de lyse partiene, eller hun tørker bort malingen slik at det lyse lerretet står igjen. Hun står i en tradisjon av malere som formidler romlig atmosfære og uansett om hun maler kirke- eller skogsinteriører er hennes tilstedeværelse med motivet viktig.

Motivet velges intuitivt, helst før hun rekker å tenke på det som et ferdig bilde. Objektet i seg selv er ikke nødvendigvis viktig, det er lyset som faller på det hun maler, og på den måten tiden. Hun tiltrekkes av flyktige øyeblikk fra virkeligheten, når lyset treffer objektet på en slik måte at luft og masse glir over i hverandre. Hun sier selv at det flyktige lyset gjør tingen mindre fast og mer i tid-en, og at det dermed gir henne frihet til å male på tvers av tingene.

Kjersti Foyn (f. 1985) bor og arbeider i Hamburg. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Düsseldorf, Kunst- ­og designhøgskolen i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet DIE GROSSE på Museum Kunstpalast i Düsseldorf (2022), Fredrikstad kunstforening (2021), Indre Østfold Kunstforening (2021), Kunsthaus Hamburg (2021), Høstutstillingen (2020), Tromsø kunstforening (2020), Galleri LNM i Oslo (2019), BLOKK i Bergen (2013) og Astrup Fearnley Museet i Oslo (2008). Verk av Kjersti Foyn er innkjøpt til Trondheim kommunes kunstsamling, samt flere private samlinger

Kristin Austreid Austreid bruker tid på å lete etter maleriet i sine potensielle motiv. Utgangspunktet er fotografier, men fotoet er ikke bare en skisse for et endelig bilde, det er selve objektet som blir bearbeidet og malt. Hun fotograferer, printer ut, bearbeider printen og fotograferer denne igjen før motivet blir til maleri. Gjennom denne prosessen åpner hun motivet og gir det ny og flertydig mening. Hun skaper forvridninger i billedflaten og rokker med oppfattelsen av nærhet og avstand. Det er en måte å utforske persepsjon og ulike måter å se på; forholdet mellom det flate og det romlige, mellom form og oppløsning, mellom det å se på og det å se inn i.

Maleriet som metode gir Austreid mulighet til å skape disse tvetydige rommene. Hun sier at maleprosessen flytter motivet inn i et annet rom, hvor hun har frihet til å zoome inn og ut, og jobbe i mange lag, mellom abstrakt og konkret mening. Det er en intim kroppslighet over tekstilene og teksturene i bildene hennes som trigger forbindelsen mellom syns- og berøringssansen. Som maler står hun i en tradisjon som kan trekkes helt tilbake til de klassiske renessanse- og barokkmalerne, via surrealistene og opp til samtidens figurative malere.

Kristin Austreid (f.1985) bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet Vestlandsutstillingen (2021), Stavanger kunstmuseum (2020),QB gallery i Oslo (2020), Entreé i Bergen (2019), Galleri LNM i Oslo (2018), Høstutstillingen (2017), Agder Kunstsenter i Kristiansand (2015). Verk av Kristin Austreid innkjøpt av Oslo kommune, Bergen kommune, Equinors Kunstsamling, Haugesund Billedgalleri og The City of Burgdorf i Sveits. I 2016 mottok hun The P:I:G Prize fra The P:I:G Foundation v/Henrik Vibskov.

Janicke Schønning Hos Schønning er maleprosessen en tett integrert del av selve motivet. Atelieret hennes er utendørs, i skogen rett ovenfor det lille, grønne huset hun bor i, i Sørkedalen utenfor Oslo. Der blir bildene til i samarbeid med naturen, direkte preget av vær og temperatur. Motivene varierer mellom mer eller mindre konkrete skogsinteriører, og rene avtrykk av nedbør, frost og forvitring. Hun jobber som regel på papir og legger det direkte på bakken og lar regnet eller frosten tegne opp motivene. Eller hun tilsetter farge før hun legger arkene ut i elva som vasker fram bevegelser.

Schønning er inspirert av ekspresjonistene, av Edvard Munch og kunstnere som er drevet av å formidle subjektive reaksjoner på virkeligheten. Friluftsmaleriet er også en viktig referanse i Schønning sitt kunstnerskap. Uttrykket hennes handler om den symbiosen hun lever i med sine omgivelser. Som maler våger hun å slippe kontrollen, og med denne prosessen poengterer hun at vi og alt rundt oss er forbundet og del av den samme massen. Maleriene er både hennes inntrykk og uttrykk av tilstedeværelsen og atmosfæren i naturen som hun bor og jobber i.

Janicke Schønning (f.1974) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (MA) og Central St Martins College of Art and Design, (B.A) i London. Hennes arbeider har blant annet vært vist i Nordmarka i Oslo (2021), Buskerud kunstsenter (2019), Spriten kunsthall (2019), Peder Balke senteret (2019), Galleri 69 i Oslo (2018), Kunsthall Oslo (2017), Trafo kunsthall i Oslo (2017), Akershus kunstsenter (2016), Galleri BOA i Oslo (2013) Lautom contemporary i Oslo (2012) og Høstutstillingen (2011). Verk av Janicke Schønning er blant andre innkjøpt av Alta omsorgssenter, Høgskolen i Hedmark og Kunst på arbeidsplassen

Agnete Erichsen Erichsens forhold til motivene er nært, og av personlig betydning. I serien Fornemmelser i preteritum beskriver hun naturen som omgir henne der hun bor og arbeider; den nærmest ugjennomtrengelige sørlandske krattskogen tidlig i juni. Hun forteller om et fysisk overveldende møte med det plutselige grønne i all sin potente kraft, både vakkert og urovekkende på samme tid. Hun viser også en serie sorte draperi-malerier; en brudekjole fra 1800-tallet, et familieklenodium, nennsomt tatt vare på i generasjoner, fra mor til datter. Disse bildene har blitt til over tid, som en mental prosess og bearbeiding av sorgen etter morens bortgang.

Erichsens malerier er både abstrakte og figurative, både ladet som uttrykk og formidlede inntrykk. For henne handler ikke figurasjon om etterligning, men om en fascinasjon for organisk form, om farge og komposisjon. Hun bruker fotografiet som skisse og utgangspunkt, og i maleprosessen fungerer det som en påminnelse om det som er tenkt og sett. Overføringen til maleri er videre gjort med en klar bevissthet til og tilstedeværelse i kunsthistorien. Hun peker selv tilbake til den komprimerte fortellerevnen til malerne i tidlig renessanse, barokke draperidetaljer og impresjonistenes lys/skygge-observasjoner. Man aner også en referanse til Malevitsj' ikoniske maleri i serien "Himmelretninger" der de kvadratiske formatene nærmer seg monokrome, svarte flater.

Agnete Erichsen (f.1958) bor og arbeider i Høvåg. Hun er utdannet ved Statens kunstakademi og Statens håndverk og kunstindustriskole i Oslo. Erichsen var aktiv i kunstgruppen N.N.N. på 80-90 tallet, og har deltatt på viktige utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. (Uteksti, Wang kunsthandel Oslo 1984, Kunst in Norwegen Heute, Samlung Ludwig Aachen 1985, Blodig alvor, Kode Bergen 2010, On trial, F-15, Moss /Yerevan Contemporary Art Museum 2012, , Between Art and Religion, Mile End Art Pavillion, London 2015) Siste prosjekter eller solotutstillinger: Trafo kunsthall Kuben 2011, I sammen, Høvåg/Kristiansand kunsthall 2014 og Søgne gamle prestegård 2020. Agnete Erichsen har hatt utsmykningsoppdrag flere steder i landet, og hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunale kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune.

Utstillingen er kuratert av Linda Myklebust & Cecilie Nissen.

------------

ENGLISH

The World Is Less Than Nothing

A painting can consist of very simple means. Just by adding color to a canvas, ideas can come to life. The color is a physical object which can be pushed, dragged, sprayed, poured, or swiped over a canvas. A painting is unique in the sense that it is an object that can easily be transported and looked at. As an artform it opens space for communication across different modes of languages.

In the last few years, the painting has received renewed relevance as an artform. More and more artists graduate from art academies as painters, Instagram is filled with pictures of painters in their studios, and a rising number of Norwegian painters have entered the international art scene. Kristiansand Kunsthall is following this development closely. This summer, we are continuing our research and presentation of painting as a medium for art. In our exhibition The World is Less Than Nothing we unite five artists of three generations who all have painting as a fundament in their artistry, and who we juxtapose to examine whether they have a common approach to their motives and motivation.

We had a look back in art history, especially the Nordic one. The exhibition’s title is borrowed from the poem The Starry Night by Finnish-Swedish poet Edith Södergran (1892 – 1923). We found that keywords such as closeness, intimacy, atmosphere, and presence were common denominators for these five artists. It is their exploring view, their relationship to their motives, the physical traits and the medium’s possibilities that form the foundation of the exhibition’s concept.

We are also interested in the role of painting in times of an expansive revolution of the image. In such a reality, you could have thought that the painting gets put aside, but it looks rather like today’s abundance of pictures and new technology opened the doors to a series of new posibilities, focus areas and concentration. These painters manage to uphold the value in the image to the observer. They create images that invite the audience to reflect on both content, space and the surface of the painting.

Kristiansand Kunsthall proudly presents:

Linda Soh Trengereid

Trengereid works in thin layers, she first draws her motive in charcoal and then both sprays and brushes acrylic paint onto the linen canvases. She works in series and her paintings become part of an intentional narrative in the exhibition space.

Trengereid’s motive is nature, often formed by people who have trodden paths through the landscapes. The human which that still are in the images, remain only as empty silhouettes, a negative shape of mass made up of untreated canvas. She describes her painting process as the development of space in the portraited landscapes, but the thicket of plant matter also forms abstract patterns in the figurative motives. The surface plays with the space and the space with the surface.

Trengereid’s images invite the observer into a storyline detached from time and space where each painting is like a frozen moment in time, part of an unknown story. She uses photography as her starting point when she sketches up the motive. But she says that the ensuing process of painting gives her the possibility to improvise, a freedom from her starting point, where the motive can exist in the space between reality and fiction. She is inspired by magical realism, both in art history, film and literature.

Linda Soh Trengereid (born 1984) lives and works in Bergen. She is a graduate of Kunst- og designhøgskolen in Bergen. Her works have been shown at Visningsrommet USF Verfet (2021), Høstutstillingen (2021), Bomuldsfabriken kunsthall in Arendal (2021), Galleri BOA in Oslo (2018), Kunstgarasjen in Bergen (2017 og 2019), Geilo Kulturkyrkje (2016), Galleri LNM in Oslo (2016), Galleri Puls in Nordheimsund (2015), among others. Linda Soh Trengereid’s works have been purchased by Haukeland hospital, the University of Bergen and Fana Kulturhus. She has public commissions in REV Ocean, Tertnes high school and Klostergarasjen in Bergen.

Kjersti Foyn

Foyn paints directly, she is in the same time and space as her motives. Her starting point are dark primed canvases, and she always starts by painting the light. She belongs to the tradition of painters who mediate spacious atmosphere. Her presence with the motive is important whether the motive is church- or forest-interiors.

She picks her motive intuitively, preferably before she has time to consider it as a set image. It is not the object in itself that is important, but the light touching it. In that sense she is painting time. She is attracted by fleeting moments, when the light hits an object in such a way that air and mass float together. She says that the fleeting light makes a thing less steady and more “in time”, hence giving her the freedom to paint across the thing in itself.

Kjersti Foyn (born 1985) lives and works in Hamburg. She is a graduate of the Arts Academy in Düsseldorf, Kunst- og designhøgskolen in Bergen and Kunstakademiet in Trondheim. Her works have been shown at DIE GROSSE at Museum Kunstpalast in Düsseldorf (2022), Fredrikstad kunstforening (2021), Indre Østfold Kunstforening (2021), Kunsthaus Hamburg (2021), Høstutstillingen (2020), Tromsø kunstforening (2020), Galleri LNM in Oslo (2019), BLOKK i Bergen (2013) and Astrup Fearnley Museet in Oslo (2008), among others. Kjersti Foyn’s works have been purchased by Trondheim city’s art collection and several private collections.

Kristin Austreid

Austreid spends time searching for the painting in her potential motives. Her starting point are photographies, but the photo isn’t just a sketch for a final image, it is the actual object that gets processed and then painted. She photographs, prints, edits the print and photographs it again before the motive becomes a painting. Through this process, she opens up her motive and gives it new and ambiguous meaning. She creates distortion in the image surface and rocks the observer’s perception of closeness and distance. It is her way of exploring perception and different ways of seeing; the relationship between the surface and space, shape and dissolution, between looking at and looking in to.

Painting as a method gives Austreid the possibility to create these ambiguous spaces. She says that the process of painting transfers the motive into a different sphere. Here she has the freedom to zoom in and out, and to work in layers between abstract and concrete meaning. There is an intimate physicality in the textiles and textures in her images which trigger the connection between the senses of sight and touch. As a painter she belongs to a tradition that can be traced all the way back to the classical renaissance and baroque painters via surrealism and up to contemporary figurative painters.

Kristin Austreid (born 1985) lives and works in Bergen. She is a graduate of Kunst- og designhøgskolen in Bergen. Her works have been shown at Vestlandsutstillingen (2021), Stavanger kunstmuseum (2020), QB Gallery in Oslo (2020), Entreé in Bergen (2019), Galleri LNM in Oslo (2018), Høstutstillingen (2017) and Agder Kunstsenter in Kristiansand (2015), among others. Kristin Austreid’s works have been purchased by Oslo municipality, Bergen municipality, Equinor’s arts collection, Haugesund Billedgalleri and the city of Burgdorf in Switzerland. In 2016 she received the P:I:G Prize from the P:I:G Foundation by Henrik Vibskov.

Janicke Schønning

In Schønning’s paintings, the process is a closely integrated part of the motive itself. Her studio is outdoors, in the forest just up a path from the little green house she lives in, in Sørkedalen outside of Oslo. There, her images are created in collaboration with nature, directly impacted by the weather and temperature. Her motives vary between painted forest interiors and color-imprints of rain, frost and weathering. She usually works on paper which she puts directly onto the ground and lets the rain or frost draw her motives. Or she adds color before she puts the sheets out into the river which washes out movement.

Schønning is inspired by the expressionist movement, Edvard Munch and artists who convey subjective reactions to reality. Outdoor painting is also an important reference in Schønning’s artistry. Her expression is about the symbiotic relationship she lives in with her surroundings. As a painter, she dares to give up control, and with that process she stresses that we and everything surrounding us are connected and part of the same mass. Her paintings are both impression and expression of the presence with, and the atmosphere of the nature she lives and works in.

Janicke Schønning (born 1974) lives and works in Oslo. She is a graduate of Kunsthøgskolen in Oslo (MA) and Central St Martin’s College of Art and Design (BA) in London. Her works have been shown in Nordmarka in Oslo (2021), Buskerud kunstsenter (2019), Spriten kunsthall (2019), Peder Balke Center (2019), Galleri 69 in Oslo (2018), Kunsthall Oslo (2017), Trafo kunsthall in Oslo (2017), Akershus kunstsenter (2016), Galleri BOA in Oslo (2013), Lautom Contemporary in Oslo (2012) and Høstutstillingen (2011), among others. Schønning’s works have been purchased by Alta omsorgssenter, Høgskolen i Hedmark and Kunst på arbeidsplassen.

Agnete Erichsen

Erichsen has a close relationship to her motives, they are of personal importance. In the series “Sensations in preteritum” she describes the nature surrounding her where she lives and works, the almost impenetrable southern Norwegian forest scrubs early in June. She describes a physically overwhelming meeting with the suddenly green flora in all its potency, both pretty and disturbing at the same time. She also shows a series of drapery paintings; a wedding dress from the 1800s, a family heirloom, carefully taken care of and handed down from mother to daughter for generations. Those works were created over time as a way of processing the sorrow after her mother’s death.

Erichsen’s paintings are both abstract and figurative, both expressive and conveyed impressions. For her, the figurative isn’t about imitation, but the fascination for the organic shape, color and composition. She uses photography as sketches and starting point, and they function as a reminder during the painting process of what has been seen and thought. The transfer to painting is done with a clear awareness of and presence in art history. She references back to the compressed storytelling ability of the painters in early Renaissance, baroque draping details and impressionist observations of light and shadow. You can also sense references to Malevitch’s iconic paintings in the series “Cardinal directions” where the square formats draw close to monochrome black surfaces.

Agnete Erichsen (born 1958) lives and works in Høvåg. She is a graduate of Statens kunstakademi and Statens håndverk- og kunstindustriskole in Oslo. Erichsen was active in the artist group N.N.N. in the 80s and 90s and has participated in important exhibitions both nationally and internationally (Uteksti, Wang kunsthandel Oslo 1984, Kunst in Norwegen Heute, Samlung Ludwig Aachen 1985, Blodig alvor, Kode Bergen 2010, On trial, F-15, Moss /Yerevan Contemporary Art Museum 2012, Between Art and Religion, Mile End Art Pavillion, London 2015). Latest projects or solo exhibitions: Trafo kunsthall Kuben 2011, I sammen, Høvåg/Kristiansand Kunsthall 2014 and Søgne gamle prestegård 2020. Agnete Erichsen has public commissions several places in Norway and is purchased by Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunale kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand kommune and Agder fylkeskommune.