Den vanvittige muskel
Anna Sigmond Gudmundsdottir
13.apr.–9.juni 2024

Jeg vet ikke hvilken dårskap som har besatt mine kamerater i dag, men den er så stor at jeg tvinges til å tro at en eller annen fortryllelse har berøvet dem fornuften, og det verste er at de prøver å få meg til å miste min og deres til å miste deres også. De vil ha meg til å tro at jeg ikke er i et teater, at dette er byen Lyon, at det er et vertshus der borte og at der er det en scene hvor aktørene som ikke er oss selv, men som likevel er oss, fremfører et hyrdespill

Georges de Scudéry, Comédie des comédiens (1635)

Utstillingen består av malerier der flere av dem er portretter, eller portretter som spiller at de er portretter? Eller er det betrakteren som er portrettert?

I Comédie des comédiens spiller skuespillerne at de er skuespillere, samtidig som de er betraktere. De spiller interiøret de befinner seg i, blir en del av scenen de står på og landskapet som omgir dem. De skaper en forvirring rundt hva de er, hvem og hvor de er. For de er både betrakteren, gjenstandene, rommet og aktøren i en og samme rolle.

Anna Sigmond Gudmundsdottirs malerier representer en fysisk, men også en indre kontemplativ opplevelse. I maleprosessen blir kaotiske utgangspunkt med flytende maling på lerretet bearbeidet med monumentale og beroligende malte streker. Den karakteristiske dualismen i maleriene kan illustrere det motsetningsfulle mellom indre natur og ytre påvirkning.

Til denne utstillingen Den vanvittige muskel utforsker Sigmond Gudmundsdottir hvordan forestillingsevnen endres i takt med digitaliseringen, og hvordan maleriet oppleves som et autentisk objekt i en flyktig informasjonskultur. Maleriene og tegningene hun har arbeidet med de siste månedene har en figurativ tilnærming. I disse verkene befinner kropper seg i landskap hvor interiør, gjenstander og dyr beveger seg som skygger eller løsrevne deler i komposisjonen. Dette speiler en kroppslig konfrontasjon eller utsatthet. Utgangspunktet for motivene er erfarte minner og opplevelser, der en utsikt, en hendelse eller et sted blir til innsikt og en del av en abstrakt hukommelse.

Betydningen av maleriet som medium endres parallelt med måten vi ser og tenker på, og maleriet står i vår tid ovenfor faglige utfordringer sett i et kunsthistorisk perspektiv. Ved å sette maleriet opp mot det digitale poengterer Sigmond Gudmundsdottir at den fysiske gesten å male og de taktile overflatene, fargene, linjene, formene og teksturene, eksisterer som konkrete og er autentisk tilstedeværende.

Anna Marie Sigmond Gudmundsdottir, født 1974 i Reykjavik på Island, er oppvokst i Norge, og utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. Gudmundsdottir bor og arbeider på Harpefoss i Gudbrandsdalen, hvor hun også er medeier og driver av Harpefoss-kunstarena sammen med Eivind Slettemeås. Hun deltok som en av de første norske kunstnerne på Manifesta biennalen i 2002 og har hatt en lang rekke utstillinger i inn- og utland siden da, blant annet på Henie Onstad kunstsenter, Astrup Fearnley Museet, Galleri Brandstrup, OK Center of Contemporary Art, Linz i Østerrike, Living Art Museum, Reykjavik og Sørlandets kunstmuseum. Hun har gjort flere store offentlige kunstprosjekter, som hovedkvarteret til DNB i Bjørvika og Universitetet i Stavanger. Malerier av Sigmond Gudmundsdottir er innkjøpt av Oslo kunstfond, KORO, Skatt Øst og Kommunal- og regionaldepartementet.

Foto: Tor Simen Ulstein "Alfa Omega" fra utstillingen Splinten i øyet på Nitja senter for samtidskunst