Livet er ikke til å bære
Elisabeth Haarr
10.jan.–8.mars 2026

Elisabeth Haarr hadde alltid en skissebok i nærheten, og bøkene fylte hun med tegninger og notater til kommende verk, avisutklipp såvel som dagboksaktige notater, handle- og huskelister. I en av de siste bøkene sto det: «Livet er ikke til å bære» – et tilsynelatende personlig og hjerteskjærende notat, men ved nærmere ettersyn også noe mer: På de neste sidene var frasen malt i akvarell med supplerende notater som «Male 1 rød og 1 lys/mørk», «Store ark tegne: Livet er ikke til å bære», «Rødemalt papir - klippe bokstaver. Det blir fint.» Selvsagt skulle det bli et kunstverk. Slik var Elisabeth Haarr – livet og kunsten var alltid tett forbundet. Resultatene av hennes siste års livsvev presenteres nå på Kristiansand Kunsthall.
Under arbeidstittelen «Bilder fra de siste 4 år» jobbet Elisabeth Haarr mot soloutstillingen som også skulle markere hennes 80-årsdag. Preget av en kreativ rastløshet jobbet hun alt hun hadde, og da hun gikk bort 4.januar 2025 var hun midt i en storstilt produksjon. Mange verk ble ferdige, mens andre kan vi bare forestille oss gjennom skissene hun etterlot. Flere verk fra de siste 10 årene, samt noen eldre, har derfor kommet inn i utstillingen – mange av dem sjelden eller aldri vist før.
Livet er ikke til å bære er en verksnær utstilling som feirer Elisabeth Haarrs liv og virke. Det er en utstilling full av energi, av nysgjerrighet, kraft, sorg, alvor, lek og munnrapphet. Her finner vi Haarrs evne til å formidle både det sarte og det voldsomme, verdens forferdelige forbrytelser, men også kjærligheten og varmen som mennesker likevel klarer å gi hverandre – omsorg – som så ofte kommer til uttrykk gjennom det tekstile – en teltduk som beskytter, et forheng, et vern.
Kombinasjonen av Haarrs indre driv og nysgjerrighet med hennes evne til å forme nye uttrykk fundert i gammel kunnskap og kulturhistorie, resulterte i en verkkatalog karakterisert av en enorm variasjon av uttrykk, materialer og fortellinger. Haarr var både avantgarde og anti-elitistisk. Kunsten hennes er på samme tid nær og gjenkjennelig, eksperimenterende og overskridende.*) Dette er den siste utstillingen med nye verk av Elisabeth Haarr, men det er langt fra det siste vi vil se fra henne.
Kuratert av Eline Mugaas, Marte Danielsen Jølbo og Cecilie Nissen.
*) Fritt etter sitatet «Det tekstile er på samme tid anti-elitistisk og avantgarde; nært og gjenkjennelig, men like fullt rikt på muligheter for eksperimentelt, overskridende kunstnerisk arbeid.» av Steinar Sekkingstad, «Det tekstile» i Elisabeth Haarr, Bergen Kunsthall og Sternberg Press, 2021.s.13
__________________
Elisabeth Haarr – Life Is Not to be Borne
Elisabeth Haarr always kept sketchbooks close at hand. She filled them with drawings and notes for future works, with newspaper clippings and diary-like notes, shopping lists and to-do lists. In one of her last sketchbooks we found the words ‘Life is not to be borne’ – a seemingly personal and heartbreaking note, but on closer inspection, also something more; on the next pages the phrase was painted in watercolours with supplementary notes such as ‘Paint 1 red and 1 light/dark’, ‘Large sheet draw: Life is not to be borne’, ‘Red-painted paper – cut [out] letters. It’ll be lovely.’ It was of course going to be a work of art. This is how Elisabeth Haarr was – life and art were always closely interwoven. The results of her last years’ practice are now presented in Kristiansand Kunsthall.
Under the working title ‘Pictures from the Last 4 Years’, Elisabeth Haarr was preparing a solo exhibition that would also mark her 80th birthday. Fired by a creative restlessness, she poured all her energy into it, and when she passed away on 4 January 2025, she was in the midst of a large[1]scale production. She was able to finish many of the artworks, but others can only be imagined through the sketches she left behind. More works from the last decade, along with some older pieces, have therefore been included in the show – many of them rarely or never before exhibited.
Life Is Not to be Borne is an exhibition celebrating Elisabeth Haarr’s life and artistic practice. It exudes energy, curiosity, power, sorrow, seriousness, playfulness and impertinence. Here we find Haarr’s ability to convey both the delicate and the violent, the world’s egregious crimes, but also the love and warmth that humans still manage to give each other – the care – which so often comes to expression through textiles – a tent-canvas that protects, a veil, a shelter.
Haarr’s inner drive, curiosity and ability to shape new expressions grounded in old knowledge and cultural history have resulted in an oeuvre characterised by an enormous variety of expressions, materials and stories. Haarr was both avant-garde and anti-elitist. Her art is intimate, recognisable, experimental and transgressive all at the same time.*) This is the final showcasing of new works by Elisabeth Haarr, but it is far from the last we will see from her.
Curated by Eline Mugaas, Marte Danielsen Jølbo and Cecilie Nissen
*) ‘Textile is at one and the same time anti-elitist and avant-garde; intimate and familiar but equally rich in opportunities for experimental, transgressive artistic work’. See Steinar Sekkingstad, ‘The Textile’, in Elisabeth Haarr (Bergen: Bergen Kunsthall and Sternberg Press, 2021), p.27.