Game of Life III: Juliusvariasjonene
Nils Norman, Reto Pulfer, Constance Tenvik
11.juni–14.aug. 2016

Kuratorer: Jan Freuchen og Sigurd Tenningen 

Anmeldelse i Periskop http://www.periskop.no/modeller-for-laering-og-avlaering/

Kronikk av kuratorene i Fædrelandsvennen 11. juni Faedrelandsvennen_11-06-16_print

For english version scroll down

Hva er Juliusvariasjonene? En Juliusvariasjon er ikke et tema eller et objekt, men en metode og en innstilling. Juliusvariasjonene anerkjenner dyret i mennesket og dyrenes sjeleliv slik det avtegner seg i kunsten og vitenskapene om menneskedyret – zoosiologien.

Hva vil menneskene helst gjøre? Og hvor får vi i så fall lov til å gjøre det? Samtidens byer er inndelt i soner og parker, der innhegningene skiller og fordeler de enkelte funksjonene (bo-områder, næringsparker og naturområder) i henhold til en særlig zoo-logikk.

Barnet er i dag blitt kulturfeltets nye yndling, men også dets mest verdifulle gissel. Institusjonene oppfordres til å lage barnekafeer og åpne lekerom, mens kulturaktørene retter blikket mot den oppvoksende slekt i håp om å bli tilgodesett med nye bevilgninger. Det ansees som et universelt gode å tilrettelegge kulturen for barna. Men var det egentlig noen som spurte dem først?

Pedagogikken kan forstås som det «å ville noe med noen». Men hvem er det egentlig som vil hva med hvem, og til hvilke formål? Mens skolealderen kryper ned mot år null og PISA-testene ekspanderer stadig friere, samles kulturaktører i alle leire omkring barna som den primære målgruppe. Kongstanken her synes å være både en estetisk oppdragelse av mennesket til selvstendige individer og foredlingen det 21. århundrets mest ettertraktede råstoff: skaperkraft og kreativitet.

Dette er ikke en utstilling som i tradisjonell forstand «handler om» noe, men et heterotopisk bastardbarn av den utopiske pedagogikkens gode hensikter og forfeilede ambisjoner: et forsøk på å rote i verktøykassa og verdsette de kaotiske paradoksene som tenkningen omkring temming og oppdragelse av menneskedyret har avstedkommet.

Nils Norman (f. 1966) er billedkunstner og bosatt i London. Gjennom installasjoner, samarbeidsprosjekter og undervisning undersøker Norman den offentlige kunstens, arkitekturens og byutviklingens roller. Med vekt på lek og alternative økonomiske modeller skaper han sosiale møtesteder, hvor samtidens rådende forståelse av «offentlige rom» utfordres med avvæpnende humør. Norman er professor ved Det Kgl. Danske Kunstakademi i København, der han leder School of Walls and Space.

Reto Pulfer (f. 1981) er billedkunstner og bosatt i Basel. Pulfers skulpturer og installasjoner tar ofte utgangspunkt i utstillingsrommets arkitektur, hvor de med myke og fargerike materialer danner grottelikende rom. Det improviserte preget i konstruksjonene gjør dem til en slags «performativ arkitektur» og danner ofte rammene for hans musikalske, kulinariske og teatrale performancer.

Constance Tenvik (f. 1990) er billedkunstner og bosatt i New York og Oslo. I Tenviks tegninger, skulpturer, installasjoner, kostymer, performancer og videoer møter vi hysteriske figurer, saturerte objekter og amorfe rom i et overdådig univers som både er familiært og unheimlich.

Game of Life er en utstillings- og publikasjonsserie i fire deler ved Kristiansand Kunsthall, kuratert og redigert av Jan Freuchen og Sigurd Tenningen. De to foregående utstillingene/publikasjonene er Game of Life: Etter rutenettet (2012) og Game of Life II: Knust i offentlig rom (2014).

I forbindelse med utstillingen utgis også publikasjonen Game of Life III: Juliusvariasjonene, med nyskrevne tekster av blant annet Kari Løvaas, Steen Nepper Larsen og Terje Dragseth.

Utstillingen og publikasjonen er støttet av: Kulturrådet, Stiftelsen Fritt Ord, Kunstløftet, Sparebanken Sør, Cultiva Ekspress og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

What is Juliusvariasjonene? A Julius variation—named after the famous “Norwegian» chimpanzee Julius—is not a topic or a thing, but a method and an attitude. The Julius variations recognize the animal in man and the animal psyche as it emerges in the arts and the sciences of the human animal: zoociology.

What do people want to do? And where are they allowed to do it? Modern cities are divided into zones and parks, which distribute the different functions (residential areas, industrial areas and wildlife zones) according to a specific zoo logic. Here, the child has become the new pet of the cultural sector, but also its most valuable hostage: institutions are encouraged to create child friendly spaces and open playrooms, while artists and organizers look towards the younger generations in the hopeof being prioritized in terms of government funding. It is considered a universal good to facilitate culture aimed towards children. But did anyone ask them first?

Pedagogy can be understood as "wanting something with someone." But who wants what with whom, and for what purpose? While school age descends towards the age of birth and PISA tests expand evermore freely, cultural agents in all camps gather around children as their primary audience. The leading idea here seems to be both an aesthetic education of man, and processing of the 21st century's most precious raw material: creativity and innovation.

This exhibition is a heterotopic bastard child of utopian pedagogy, good intentions and mistaken ambitions: an attempt to snoop around in the toolbox and appreciate the chaotic paradoxes that taming and upbringing of the human animal has given rise to.

Nils Norman (b. 1966) is an artist living in London. He works across the disciplines of public art, architecture and urban planning. His projects challenge notions of the function of public art and the efficacy of mainstream urban planning and large-scale regeneration. Norman’s work merges utopian alternatives with current urban design to create a humorous critique of the discrete histories and functions of public art and urban planning.

Reto Pulfer (b. 1981) is an artist living in Basel. Pulfer’s sculptures and installations are often based on the exhibition space architecture, where the soft and colorful materials form cave like rooms. The improvised the structures makes them a kind of "performative architecture» and often serves as the framework for his musical, culinary and theatrical performances.

Constance Tenvik (b. 1990) is an artist living in New Haven and Oslo. In Tenvik’s drawings, sculptures, installations, costumes, performances and videos, we meet hilarious characters, saturates objects and amorphous space in a lavish universe that is both familiar and unheimlich.