Og lenge gikk vi uten lys
En gruppeutstilling i Kunsten og litteraturens hus i anledning Bjørneboe-året
14.nov.–31.des. 2020

En gruppeutstilling i Kunsten og litteraturens hus i anledning Bjørneboe-året

Aleksander Johan Andreassen, Fredrik Berberg, Esther Maria Bjørneboe, Cathrine Evelid, Gard Frantzsen, Hilde Honerud, Una Line Ree Hunderi, Terje Nicolaisen, Shwan Dler Qaradaki, Siri Hermansen, Tine Aamodt, Katarina Skjønsberg, Nikhil Vettukattil, Lasse Årikstad, Ole Christian Ellestad og Helene Sommer.

14. november - 31. desember 2020

For andre gang siden 2018 har Kristiansand Kunsthall og Kristiansand folkebibliotek samarbeidet om en gruppeutstilling som utforsker spenningsfeltene mellom kunst og litteratur. Gjennom en åpen utlysning hvor nesten 200 søknader kom inn, er seksten kunstnere valgt ut. Mens det i utstillingen Avskygninger i 2018 handlet om å utforske det litterære i kunsten og å se på litteratur som kunst, er det i år tematikker fra den litterære arven etter forfatteren Jens Bjørneboe som belyses, i anledning 100 års-jubileet for hans fødsel.

Jens Bjørneboe (1920-1976) ble født i Kristiansand i en skipsrederfamilie og vokste opp i byens bedre borgerskap. Barne- og ungdomsårene figurerer i biografien hans som en vanskelig tid preget av identitetsproblematikk med bakgrunn i lange sykeleier som barn, klasse, psykiske utfordringer og seksualitet. Som ung mann sonet han en dom for seksuell omgang med ei jente som var under seksuell lavalder. Utenforskap ble en del av Bjørneboes identitet fra ung alder, og dette preget ham både som forfatter og samfunnsdebattant. Kritikk av autoriteter og institusjonell overmakt var en av grunnpilarene i forfatterskapet - mot skoleverket, rettsvesenet, fengselsvesenet og statsapparatet.

Bjørneboe, som var utdannet billedkunstner, konsentrerte seg i hovedsak om litteratur etter at han utga sin debut Dikt i 1951. I løpet av sitt liv ga han ut over 30 bøker i flere sjangere; romaner, noveller, skuespill, dikt og sakprosa. Bøkene og idéene hans var bakteppet for flere store politiske og kulturelle debatter på 1950- og 60-tallet. Møtet med Bjørneboes idéer og tankemodeller har således gitt særlig mange yngre mennesker en politisk oppvåkning i formative ungdomsår. I romaner som Jonas (1955), Den onde hyrde (1960), Haiene (1974) og trilogien Bestialitetens historie (1966-1973), blir maktmisbruk i skoleverket og fengselsvesenet, menneskenaturens ondskap og krigens brutalitet beskrevet.

I årets utlysning fokuserer vi på noen av de institusjonelle rommene Bjørneboe utforsket og utfordret – både i konkret og utvidet forstand. Spørsmål vi har stilt oss er: Hvordan er Bjørneboes perspektiver relevante i dag? Hva betyr de rommene for oss som ulike institusjoner representerer? Hvilke erfaringer skaper disse rommene i oss mennesker? Hvordan kommer dette til uttrykk i samtidskunsten?

Utstillinga strekker seg over fire etasjer i bibliotek og kunsthall, ut på Jens Bjørneboes plass mellom biblioteket og Domkirkens menighetshus, og også over Torvet, i Torkvartalet handlemagasin; hvor 16 kunstnere utforsker ulike sider ved institusjoner som skolen, biblioteket, sykehuset og fengselet. Publikum får se video, filmatiske essays, tegninger, fotografier og dokumentasjon som tar opp ulike sider ved institusjoners rolle, inngripen eller tilstedeværelse i menneskers liv.

Billedkunstneren Esther Maria Bjørneboe er spesielt invitert til årets utstilling med et utvalg av såkalte rettstegninger. I en årrekke har hun vært til stede i landets rettsaler og dekket noen av Norges største rettsaker for norske aviser. I utstillingen er aviskonteksten byttet ut med utstillingsrommet, og tegningens funksjon som et dagsaktuelt vitnesbyrd er løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng. I likhet med sin grandonkel Jens Bjørneboe, er også Esther Maria Bjørneboe som rettstegner opptatt av å vise hvordan enkeltmennesket møtes av rettsapparatet.

Tittelen på utstillingen, Og lenge gikk vi uten lys, er hentet fra Jens Bjørneboes dikt “De hellige tre konger” som sto i diktsamlingen Den store by i 1958. Diktet handler om de tre vismenn som er på leting etter det store lyset i mørket, et bilde og en metafor som alltid vil ha et overføringspotensiale til egen samtid.

Juryen:

Elisabeth Byre, kurator Eivind Hofstad Evjemo, forfatter

Camilla Gulbrandsen, litteraturformidler, Kristiansand folkebibliotek

Mirjam Kristensen, forfatter

Cecilie Nissen, kunstnerisk leder, Kristiansand Kunsthall

Sveinung Rudjord Unneland, billedkunstner

Kunstnerne:

Aleksander Johan Andreassen
(f. 1982) jobber i skjæringsfeltet mellom fotografi, video og performance.
Andreassens arbeider finner ofte sted i det offentlige rom. Centarium er et
pågående videoprosjekt som undersøker shoppingssentert som politisk, sosialt
og kulturelt fenomen. Hvordan er nordmenns forhold til shoppingsenteret?
Andreassen har tatt utgangspunkt i det faktum at Norge er det landet i Europa
som har flest kvadratmeter med handlesenter per innbygger. Hva sier dette
om oss? I denne utstillinga har Andreassen montert en video i Torvkvartalet
handlemagasin.

Fredrik Berberg
(f. 1986) viser en skulpturserie med romanen Jonas som utgangspunkt for
å se på lokalpolitiske hendelser i Kristiansand. I romanen brukes begrepet
«salamandere» om personer i skolevesenet, og viser til trangsynthet,
karrierebevissthet, kulturfiendtlighet, antihumanisme og nasjonalisme. I
Berbergs skulpturer danner lokalene til Sørlandets Kunstmuseum en sentral del
av motivet. Det nåværende bygget huset i sin tid Kristiansand Katedralskole,
hvor Bjørneboe var elev, og ble utvist grunnet konflikt med lærere. Arbeidene
blander bruddstykker fra arkitekturen til det eksisterende og det kommende
museet, som samlet utgjør skulpturelle konstruksjoner. På skulpturene kravler
det rundt små salamandere, utformet i glasert leire.

Esther Maria Bjørneboe
(f. 1971) viser i denne utstillinga et utvalg av rettstegningene hun har gjort
gjennom flere år. Bjørneboe er kjent som billedkunstner, men har også
jobbet som rettstegner på noen av de største rettssakene i norsk historie.
Tegningene kommer til under strenge rammer, både tekniske og juridiske.
Gjennom rettstegningene kommuniserer allikevel kunstneren med publikum;
det er både en dokumentasjon og et kunstverk. Hva er det vi ser når vi ser
tegningene i avisen og hva ser vi når tegningene befinner seg i et gallerirom?
Trer menneskene bak historiene fram på en annen måte?.

Cathrine Evelid
(f. 1969) er forfatter av fire romaner, men også billedkunstner. Med bakgrunn
som forfatter bruker Evelid ofte tekst i sine verk, og i denne utstillinga har
hun tatt utgangspunkt i den tyske lingvisten Victor Klemperers teori om at
hatretorikk siver inn i språket vårt som “små drypp”. Gjennom å vise oss
ord og begreper som har sivet inn i vår dagligtale og som vi tror vi forstår
meningen av og bruken av, ønsker Evelid å rette vårt fokus mot begrepenes
bakenforliggende betydning.

Gard Frantzsen
(f. 1976) tematiserer i sine arbeider offentligheten og det felles eide. I denne
utstillingen utforsker han sin egen historie med utgangspunkt i da han ble utvist
fra skolen som 8-åring og sto uten skoleplass i over to måneder. Ved å dykke
ned i sin egen personlige Jonas-historie, spør Frantzsen hvordan det kan ha
seg at en liten gutt kunne bli utestengt fra storsamfunnet på en slik måte?
Historien er presentert gjennom silketrykk av avisoppslagene som fulgte saken
på tidlig 80-tall. Frantzsen er også representert i utstillingen med lysbokser
med fotografiske motiv fra intervensjoner i byrom.

Siri Hermansen
(f. 1969) er fotograf og har i prosjektet The library of the forgotten fotografert
forlatte og glemte bibliotek på Pyramiden på Svalbard, i Tsjernobyl og Detroit,
samt et lite bibliotek fra konsentrasjonsleiren i Dachau, nazistenes første
konsentrasjonsleir. Gjennom fotografiene kontekstualiserer Hermansen
verdien av boken som fysisk objekt og stiller spørsmål til hvordan vi forholder
oss til boka, til litteraturen og biblioteket i dag. Forlater vi den fysiske boken
til fordel for de digitale flatene? Og i så fall; hva gjør det med oss, med
kunnskapsformidlingen og med kulturen vår?

Hilde Honerud
(f. 1977) er fotograf og jobber med å problematisere fotografiets
dokumentariske sannhetsgehalt. Når vi vet hvor lett et fotografi kan
manipuleres, hvorfor har vi allikevel en slik tro på det dokumentariske
fotografiet? Honerud har fotografert flyktninger fra mange forskjellige land i
Moria-leiren på Lesvos, som driver med ulike former for idrett. Hun vil skildre
sosiale og politiske forhold gjennom å se på hva som kan fortelles med både
dokumentariske og manipulerte fotografier. Hva er gapet mellom det som er
synlig og det som blir fortalt?

Una Line Ree Hunderi
(f. 1971) undersøker gjennom fotografier en rekke familiers beslutning om
å ikke sende barna sine i offentlig skole. Gjennom portretter av barna i
ulike situasjoner, viser Hunderi fram en annen virkelighet som foregår mens
majoriteten av andre barn er på skolen. Det er barn som leker, er ute i naturen.
Foreldrene bedriver såkalt “unschooling” hvor de heller enn å drive opplæring,
legger til rette for at barna selv skal ta initiativ til læring. Felles for disse
familiene er mistillit til den offentlige skolen. Fotografiene blir ledsaget av et
essay hvor Hunderi diskuterer hjemmeskole som fenomen.

Terje Nicolaisen
(f. 1964) har laget et bibliotek som han kaller Det hjelpesløse bibliotek. Det er
en samling håndlagde og egenproduserte bøker, “artist’s books”, som består
av tegninger og tekster. Hver bok er et unikt objekt. Nicolaisen sier at Jens
Bjørneboe hadde et utrettelig engasjement for de svake, og at det kan man
kjenne på selv og samtidig innse at ikke alle kan ha en sterk stemme som
Bjørneboe. Derfor er kunstneren i verkstedet og produserer “mumlende
ytringer til meg selv” som er samlet i Det hjelpesløse bibliotek.

Shwan Dler Qaradaki
(f. 1977) vil undersøke forholdet mellom kunst og konflikt i sine videoarbeider.
Qaradaki tar for seg problemstillinger knyttet til begrenset bruk av morsmål hos
kurderne som en nasjonal minoritet. Arbeidene består av en videoinstallasjon
projisert fra en vogn laget av tre med tittelen A Trip With My Father In Town og
fire tekstilinstallasjoner laget av bomull og kanonhylser, skåret, sveiset og satt
sammen til en sirkel, med tittelen A Sample From The Past.

Katarina Skjønsberg
(f. 1987) har laget filmen Jeg er lyden sola ville lagd, hvor forfatter Frøydis
Sollid Simonsen forteller om sitt liv som kronisk syk. Simonsen kan ikke jobbe,
ikke fungere normalt og må ofte ligge helt stille i et mørkt rom. Hvem er man
da? Prosjektet er basert på en samtale mellom Skjønsberg og Simonsen, og
inneholder også diktresitasjoner av dikt Simonsen har lært seg utenat og som
hun går til når hun ikke kan lese, skrive eller tegne. Filmen stiller spørsmål ved
hva det vil si å stå utenfor det normative og trygge samfunnet. Og hvor går
skillet mellom kropp, erfaring og kunnskap?


Ole Christian Ellestad og Helene Sommer
(f. 1975 og 1978) følger forskningens veier og villspor i nyere tid. Gjennom
psykiatriens historie forsøker to kunstnere å finne ut av hvordan vitenskapen
forholder seg til mennesket som objekt. I det filmatiske essayet Liv laga
seg bevisløse tilstander er Gaustad i Oslo midtpunkt. Gaustad sykehus og
Universitetet i Oslos storsatsning er det nye Livsvitenskapsbygget, et fakultet
som skal dra veksel på en rekke fag, er nå under oppføring på jordet mellom
sykehuset og universitetet. Sommer og Ellestad spekulerer i framtidig
forskning sett i lys av psykiatrien og historien på Gaustad. Ved siden av store
fortellinger, spores også noen enkeltskjebner.


Nikhil Vettukattil
(f. 1990) jobber med sosiale skulpturer og har til denne utstillinga laget en
interaktiv installasjon som viser fram en alternativ litterær kanon på 100
titler fra 1920-2020. Bøkene er bundet inn så de fremstår som en enhetlig
samling, men inneholder litteratur fra en rekke land i verden. Utvalget i
Century speiler et globalt innblikk i litteraturhistorien, heller enn en vestlig,
europeisk litteraturhistorie. Vettukattil ønsker at folk skal bruke skulpturen,
ta opp bøkene og få et inntrykk av verdenshistorien gjennom litteraturen.
Du kan finne ut mer om kunstverket på www.century.earth


Tine Aamodt
(f. 1969) utforsker steders identitet ved å flytte, forskyve, dekonstruere eller
fordreie. Verket Ufriheter er en utendørs lysprojeksjon på Jens Bjørneboes
plass. Projeksjonen viser en tegning av umulige rom som betrakteren kan gå
inn i og bevege seg rundt i. Utgangspunktet for tegningen er idéen om et
byfengsel. Det ligger midt i fellesskapet, men samtidig avsondret, og har noe
mystisk ved seg slik institusjoner som er utilgjengelige for utenforstående
ofte har. Med denne tvetydige tegningen som er i størrelse 1:1, ønsker
Aamodt å åpne for lek og refleksjon rundt imaginære rom.


Lasse Årikstad
(f. 1983) har laget filmen For all tid som portretterer tre kamerater noen
sommerdager i Kristiansand. Kamera er en observatør i de unge mennenes
liv der de drar ut i båt på fisketur, arrangerer fest med venner og roter
formålsløst rundt i byen. Filmen er et portrett av ungdom, tiden og
vennskap, men også en poetisk meditasjon over byen Kristiansand. Dette er
Årikstads første film.