Langt, langt borte så han noe lyse og glitre / Ekko av mjuk lyd
Sofie Berntsen & Sandra Norrbin
16.nov.–31.des. 2019

Vi er stolte av å presentere denne duoutstillingen med verk av to markante kunstnere på den nordiske samtidskunstscenen. Prosjektene som vises er separate, men det går parallelle tråder gjennom utstillingssalene med både kroppslige og intellektuelle virkninger.

Sofie Berntsen viser nye arbeider i Langt, langt borte så han noe lyse og glitre. Tittelen tar oss til Theodor Kittelsens Askeladden som skuer mot Soria Moria slott. Som Askeladden finner Berntsen saker og ting på sin vei som hun bruker i sine arbeider og setter inn i sine installasjoner.

Maleriene og tegningene er abstrakte fargeflater på papir fra gamle magasiner og bøker. For Berntsen er dette gjenbruket av forvitrende litteratur en slags sortering og ryddeprosess av en svunnen visuell verden. I arbeidene hennes står papiret ikke bare som bakgrunn, men tekst og løsrevne ord får ofte stå igjen og bli en del av bildet. På denne måten får det abstrakte uttrykket en forbindelse til poesien.

I utstillingen er bildene sammenstilt og montert som collager og skulpturelle assemblager. Gamle bord er gjenbrukt som pidestaler og taburetter har fått nye liv som malerier. Den ene rominstallasjonen er et visuelt uttrykk som handler om universet, den andre er ifølge Berntsen en hyllest til den blå planeten vi bor på, til jorden og havene. Lerretene her er gamle kartark og reisehåndbøker. Tidsaspektet er viktig i Berntsens gjenbruk av ting, som bærer fortid og fremtid med seg i sin utvikling fra noe til noe annet.

Sofie Berntsen vil i sitt kunstnerskap undersøke og poengtere hvordan kunsten er en naturlig del av oss og den virkeligheten vi lever i. Hun sammenlikner kunstnerisk praksis og kreativitet med naturlig skapelse fordi begge prosesser involverer konstant bevegelse og forandring. Arbeidsmetoden er intuitiv og spontan heller enn kontrollert. Fargeflatene og strekene leker seg rundt den trykte kunnskapen og slik skapes nye uttrykk og nye universer.

Innimellom Berntsens installasjoner som spinner rundt universet, naturen og den kreative prosessen, sprenger Sandra Norrbins institusjonsfargede matter seg ut fra ribbevegger.

Mattene kan sees på som kropper, flettet inn i hverandre og inn i ribbene, men de flyter ut og løses opp og føyer seg aldri til de rigide systemene. Som hos Berntsen kan bevegelsene i Norrbins matter stå som paralleller til naturens prosesser som er i konstant bevegelse og forandring. Men i Norrbins installasjoner kjemper det levende og kroppslige en kamp mot det maskinelle og kontrollerte.

Ekko av mjuk lyd kan tolkes som et bilde på samfunnets systemer man som menneske må forholde seg til, men som det til tider kan være vanskelig å tilpasse seg. Ribbeveggene kan også gi assosiasjoner til barndom og skolehverdag, det første møtet med institusjonenes forventning om at man legger fra seg leken og tilpasser seg strukturer og fastsatte regler.

Norrbin benytter ofte industrielle materialer i sine arbeider, i dette tilfellet isolasjonsmateriale som brukes i konstruksjon av tuneller. Hun fyller gjerne hele rom med materiale og installasjonene er ofte omfattende i skala.

Både hos Norrbin og Berntsen er det materialets egen natur som i stor grad får bestemme uttrykket. Begge kunstnerne arbeider med potensialet i funn og tilfeldigheter, og som Askeladden lar de seg drive av det ukontrollerte og foranderlige.

Ekko av mjuk lyd er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Regionale prosjektmidler for visuell kunst, Norsk Kulturfond og Kristiansand Kommune. Langt langt borte så han noe lyse og glitre er støttet av Kulturråde