Og lenge gikk vi uten lys
14.nov.–31.des. 2020

En gruppeutstilling i Kunsten og litteraturens hus i anledning Bjørneboe-året

Aleksander Johan Andreassen, Fredrik Berberg, Esther Maria Bjørneboe, Cathrine Evelid, Gard Frantzsen, Hilde Honerud, Una Line Ree Hunderi, Terje Nicolaisen, Shwan Dler Qaradaki, Siri Hermansen, Tine Aamodt, Katarina Skjønsberg, Nikhil Vettukattil, Lasse Årikstad, Ole Christian Ellestad og Helene Sommer.

14. november - 31. desember 2020

For andre gang siden 2018 har Kristiansand Kunsthall og Kristiansand folkebibliotek samarbeidet om en gruppeutstilling som utforsker spenningsfeltene mellom kunst og litteratur. Gjennom en åpen utlysning hvor nesten 200 søknader kom inn, er seksten kunstnere valgt ut. Mens det i utstillingen Avskygninger i 2018 handlet om å utforske det litterære i kunsten og å se på litteratur som kunst, er det i år tematikker fra den litterære arven etter forfatteren Jens Bjørneboe som belyses, i anledning 100 års-jubileet for hans fødsel. 

Jens Bjørneboe (1920-1976) ble født i Kristiansand i en skipsrederfamilie og vokste opp i byens bedre borgerskap. Barne- og ungdomsårene figurerer i biografien hans som en vanskelig tid preget av identitetsproblematikk med bakgrunn i lange sykeleier som barn, klasse, psykiske utfordringer og seksualitet. Som ung mann sonet han en dom for seksuell omgang med ei jente som var under seksuell lavalder. Utenforskap ble en del av Bjørneboes identitet fra ung alder, og dette preget ham både som forfatter og samfunnsdebattant. Kritikk av autoriteter og institusjonell overmakt var en av grunnpilarene i forfatterskapet - mot skoleverket, rettsvesenet, fengselsvesenet og statsapparatet.

Bjørneboe, som var utdannet billedkunstner, konsentrerte seg i hovedsak om litteratur etter at han utga sin debut Dikt i 1951. I løpet av sitt liv ga han ut over 30 bøker i flere sjangere; romaner, noveller, skuespill, dikt og sakprosa. Bøkene og idéene hans var bakteppet for flere store politiske og kulturelle debatter på 1950- og 60-tallet. Møtet med Bjørneboes idéer og tankemodeller har således gitt særlig mange yngre mennesker en politisk oppvåkning i formative ungdomsår. I romaner som Jonas (1955), Den onde hyrde (1960), Haiene (1974) og trilogien Bestialitetens historie (1966-1973), blir maktmisbruk i skoleverket og fengselsvesenet, menneskenaturens ondskap og krigens brutalitet beskrevet.

I årets utlysning fokuserer vi på noen av de institusjonelle rommene Bjørneboe utforsket og utfordret – både i konkret og utvidet forstand. Spørsmål vi har stilt oss er: Hvordan er Bjørneboes perspektiver relevante i dag? Hva betyr de rommene for oss som ulike institusjoner representerer? Hvilke erfaringer skaper disse rommene i oss mennesker? Hvordan kommer dette til uttrykk i samtidskunsten?   

Utstillinga strekker seg over fire etasjer i bibliotek og kunsthall, ut på Jens Bjørneboes plass mellom biblioteket og Domkirkens menighetshus, og også over Torvet, i Torkvartalet handlemagasin; hvor 16 kunstnere utforsker ulike sider ved institusjoner som skolen, biblioteket, sykehuset og fengselet. Publikum får se video, filmatiske essays, tegninger, fotografier og dokumentasjon som tar opp ulike sider ved institusjoners rolle, inngripen eller tilstedeværelse i menneskers liv.

Billedkunstneren Esther Maria Bjørneboe er spesielt invitert til årets utstilling med et utvalg av såkalte rettstegninger. I en årrekke har hun vært til stede i landets rettsaler og dekket noen av Norges største rettsaker for norske aviser. I utstillingen er aviskonteksten byttet ut med utstillingsrommet, og tegningens funksjon som et dagsaktuelt vitnesbyrd er løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng. I likhet med sin grandonkel Jens Bjørneboe, er også Esther Maria Bjørneboe som rettstegner opptatt av å vise hvordan enkeltmennesket møtes av rettsapparatet.

Tittelen på utstillingen, Og lenge gikk vi uten lys, er hentet fra Jens Bjørneboes dikt “De hellige tre konger” som sto i diktsamlingen Den store by i 1958. Diktet handler om de tre vismenn som er på leting etter det store lyset i mørket, et bilde og en metafor som alltid vil ha et overføringspotensiale til egen samtid.

Juryen:

Elisabeth Byre, kurator Eivind Hofstad Evjemo, forfatter

Camilla Gulbrandsen, litteraturformidler, Kristiansand folkebibliotek

Mirjam Kristensen, forfatter

Cecilie Nissen, kunstnerisk leder, Kristiansand Kunsthall

Sveinung Rudjord Unneland, billedkunstner