Jeg har vært her før
22.aug.–11.okt. 2020

Da jeg var liten, pleide jeg å sitte bakovervendt på trappen til bestemors hus, med bena dinglende mellom to trappetrinn slik at jeg fikk både benk og skrivepult. Der kunne jeg drodle og tegne.

Taket hos henne, ikke ulikt et telt, beskyttet oss fra nysgjerrige blikk, men ikke mye annet. Det var et spinkelt skydd som lot lyder sive gjennom.
I den siste tiden har jeg, som så mange andre, tilbrakt mye tid i sengen, hvor jeg har hvilt, sovet, bodd.

En dag, i en dokumentar, så jeg et enkelt utskåret vindu, bare et hull i veggen. Dette vinduet, i San Marco-klostret i Firenze, virket emblematisk i måten det klarte å stoffliggjøre lyset, og dermed markere tidens gang.
Erfaring, hukommelse, innbilling, alt kollapser.

Dag inne, natt ute.

Et sted er også en mental størrelse, og i 2020 er det det lokale som er i fokus i Kristiansand Kunsthall. Kristiansand ble sammenslått av tre tidligere kommuner fra januar i år, og i denne forbindelse har vi gjennom året fått presentert prosjekter som har handlet om kommunesammenslåingen helt konkret, eller som har tematisert nærliggende temaer som stedsidentitet, felleskap, arv og hjemsted. Gjennom tre utstillinger har vi beveget oss fra Agders skoger og landeveier mot det politiske sentrum. Med Jeg har vært her før avslutter Apichaya Wanthiang denne undersøkelsen, og vi skal videre innover, til vårt eget indre sted.

Hvordan tar omgivelsene bolig i oss, og hvordan tar vi med oss et sted når vi flytter videre? I dagens globaliserte verden rekker mange innom mer enn én hjemstavn i løpet av et liv, og har flere forankringspunkter sittende i seg. Denne utstillingen omhandler, og lar oss føle på kroppen, en opplevelse av sted – tett forbundet med mentale fenomener som tilhørighet, minner og deja vu. Publikum inviteres til å bevege seg gjennom en narrativ installasjon, og kanskje kjenne en slik vag følelse av fortrolighet, av å ha vært her før.

Når man beveger seg gjennom utstillingens rom, kan man få ulike fornemmelser. Følelser som både skifter og gjentar seg. Natt går over i dag og dag blir til natt. Ulike former komme til syne. Malerier som er skulpturer, scenografi og arkitektur; hybrider.

Hver form skiller seg ut i vesen og utforming. De følger tilskuerene, beriker og spiller opp mot hverandre: med ett noe kjent, plutselig fremmed. En hybrid er per definisjon en uren form, noe som ikke lar seg styre av innlærte adferdsmønstre.

I denne utstillingen stiller Wanthiang også spørsmål rundt utstillingsproduksjon, og et velkjent tankesett drevet av økonomiske hensyn og effektivitet. Så langt som mulig har hun brukt det som var for hånden i atelieret; både materialer og idéer til overs fra tidligere arbeider. Hennes anliggende har vært å skape noe uformelt og lekent gjennom improvisasjon og veksling mellom sololøp og fellesskap. 

Jeg har vært her før viser øyeblikk fra den kunstneriske prosessen, der tilfeldighetene som oppstår blir innlemmet i det videre arbeidet. En prosess der det stadig finner sted overraskelser og det ferdige resultatet er vanskelig, om ikke umulig, å se for seg. Det som skjer, det skjer.

Apichaya Wanthiang (f. 1987) er utdannet fra Sint-Lukas Brussel (BA) og Kunstakademiet i Bergen (MA) og bor og jobber nå i Oslo. Wanthiang har blant annet undervist på kunstakademiene i Trondheim og Bergen og arbeider selv i en lang rekke medier, som maleri, installasjon, arkitektur, video og bevegelse – ofte i samarbeidsprosjekter. Wanthiang arbeider med temaer knyttet til oppvekst, identitet og miljø og konstruerer i sitt kunstnerskap fysiske miljøer. Det gir henne mulighet til å undersøke hvordan vi oppfatter omgivelsene rundt oss, og hvordan de påvirker vår adferd og interaksjon med hverandre.

Utstillingsteam: Co-utvikling av konsept og arkitektur: Cristian Stefanescu (aka a-works) Lysprogrammering: Sindre Sørensen Kunstnerassistent og gipsstøp: Jasmine Christensson Snekkeri: Markus Moestue, Oscar Solløs og Elias Glad Haug (aka Solløs & Glad Møbelsnekkeri)

Vi vil takke Kulturrådet, Norske Billedkunstnere og Regionale prosjektmidler for visuell kunst (Kunstsentrene i Norge) for støtte til dette prosjektet.

Utstillingen er en del av Lokale omkalfatringer som er kuratert av Pernille Skar Nordby og Cecilie Nissen.

OM PROSJEKTET LOKALE OMKALFATRINGER

Lokale omkalfatringer er en satsing som består av tre utstillinger, en kommuneforfatter, en debattarena og et nomadisk initiativ i nye Kristiansand kommune.

Lokale omkalfatringer er kuratert av Cecilie Nissen og Pernille Skar Nordby.  I tillegg til tre utstillinger består Lokale omkalfatringer av:

Debattarenaen Amfibium, utformet av billedkunstner Jan Freuchen og arkitekt Jonas Høgli Major, bygget av møbelsnekker Erik Faber. Den er formet etter Agders kystlinje og tar form som en installasjon som også kan huse lokale debatter og diskusjoner inne i kunsthallen.

Forfatteren Eivind Hofstad Evjemo er invitert til prosjektet som kommuneforfatter. Gjennom hele sammenslåingsåret og gjennom en serie tekster vil han besøke regionen for å observere og registrere hvordan den nye kommunen vokser fram.  Kristiansand Kunsthall samarbeider også med SNART Kristiansand; en rekke kunstprosjekter som berører viktige temaer i steds- og samfunnsutviklingen. Prosjektet er initiert av Kristiansand kommune i forbindelse med sammenslåingen, og finner sted ulike steder i den nye kommunen.